Mellommenneskelige relasjoner og sosiale strukturer

I denne oppgaven skal jeg analysere og drøfte hvordan kommunikasjon påvirker mellommenneskelige relasjoner og sosiale strukturer. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i en vennegjeng og skrive om hvordan menneskene i denne vennegjengen har utviklet seg fra å ikke kjenne hverandre i det hele tatt til å bli en sosial struktur.

Først skal jeg se på en kommunikasjon som har skjedd mellom folkene i en vennegjeng, altså hvordan disse personene ble kjent og hvordan omgivelsene rundt brakte dem sammen. Denne kommunikasjonen kan ha foregått verbalt, gjennom kroppsspråket og også gjennom ulike ting, som farger, lukt og lyder. En annen form for kommunikasjon som kan ha skjedd er gjennom klær, hobby, humør osv. Det er veldig mange ulike typer kommunikasjon, og dermed blir det også mange ulike situasjoner som kan trekke folk sammen. Det sosiale miljøet rundt mennesker er ofte den byen de bor i og også arbeidsplassen eller skolen de går på. Det er her man først blir kjent med menneskene rundt seg og etter hvert kan man bestemme seg for om det er noen man vil bli bedre kjent med, ja kanskje til og med bli venn med. Når man først skal finne noen å prate med er det vanlig at man finner noen som har noen likheter med personen selv. Enten det er klesstil, humor eller interesser, noen likheter finner man alltid.

På bakgrunnen av denne kommunikasjonen dannes det ofte vennskap. Etter man har blitt kjent med en spesiell person bestemmer man seg for om denne personen passer sammen med deg, om dere har de samme interessene og kan prate sammen om ulike ting. Hvis dette er tilfellet har man da skaffet seg en ny venn og dermed dannet en mellommenneskelig relasjon, som i dette tilfellet er vennskap.

Vennskap som en mellommenneskelig relasjon kan utvikle seg videre og dermed føre til en sosial struktur. En sosial struktur er egentlig en gruppe mennesker som har noen av de samme interessene og ideene og man skal klart kunne avgjøre hvem som er med i denne gruppen og hvem som ikke er det. En vennegjeng kan oppfattes som en sosial struktur, siden medlemmene i denne vennegjengen ofte har like meninger og er ganske lik på mange måter. Og når vennegjenger er samlet er det også ganske enkelt å se hvem som er med i gruppen og hvem som ikke er det.

Internalisering og eksternalisering kan også forekomme i ulike vennegjenger. Internalisering kan skje når denne gjengen er med på det som skjer ellers i samfunnet og er en del av det. Mens eksternlisering er når vennegjengen bryter med samfunnet og begynner på noe nytt, noe eget. Et eksempel på slik eksternalisering kan være å gå med annerledes klær enn hva resten av samfunnet bruker, og også ha en mening med å bruke akkurat de klærne. Et annet eksempel er når en gruppe mennesker gjør noe veldig utradisjonelt som bryter med omverden og som setter spørsmål ved det som skjer rundt dem, som for eksempel å danne en egen organisasjon eller lignende. Internaliseringen går altså fra samfunnet og over til individet, mens eksternalisering går fra individet og overføres deretter videre til samfunnet rundt.

Slik som jeg har vist i denne teksten er det mange ulike måter å danne en vennegjeng på. Via ulik kommunikasjon, som både klesstil, interesser og personlighet kan man finne personer som man liker å være sammen med og som man til slutt kan danne en sosial struktur med. Det finnes mange ulike typer vennegjenger og hver enkelt gjeng har sine måter å gjøre ting på. Vennegjenger kan være veldig moderne og følge de trendene som finnes i samfunnet rundt, men kan også bryte med dette og dermed skille seg ut. Det finnes som sagt mange ulike typer vennegjenger og det er jo tross alt det som danner et variert samfunn.


Kilder:
- Ark om internalisering og eksternalisering

Kulturell identitet

Vi har hatt et prosjektarbeid over de siste ukene som har handlet om kulturell identitet. Vi fikk selv bestemme hvordan vi ville forme prosjektet vårt, det første vi gjorde var å lage en problemstilling som ble slik;

Hvordan kan det oppleves å ha en annen kulturell identitet enn majoriteten i landet som du bor i?

Når vi fant problemstillingen vår synes vi det kunne passe bra å intervjue Zhenya, som var utvekslingselev på Bodø videregående skoleåret 07/08. hun kom jo fra Russland til Bodø og Norge. Hun kunne fortelle oss mye om hennes kulturelle identitet siden hun faktisk da bodde i et land hvor majoriteten hadde en annen kulturell identitet enn hva hun selv hadde.

Vi intervjuet Zhenya med spørsmål som omhandlet hennes kulturelle identitet og det var mye som ikke var så ulikt vår egen kulturelle identitet (dvs vår norske kulturelle identitet). Hun synes for eksempel ikke det var så store forskjeller når det gjaldt den norske og den russiske kulturen. I alle fall ikke når det kom til hvor i Russland hun bodde, de har samme ungdomskulturer som her, med f.eks mindre grupper med folk som kler seg som gothere og samme ”emo” kultur. De største forskjellene som hun merket da hun først kom til Norge var det at folk var litt mer vennlig enn hva hun var vant med i russland. Og det at Norge er et demokrati merket hun veldig godt, selv om de selv har det i Russland så kunne hun merke at det var stor forskjell mellom landene. For eksempel er det mye eldre folk i Russland som er avhengig av å få hjelp fra barna sine for å klare seg, for hvis de har barn har de ikke rett til å bo på gamlehjem. De har med andre ord et ekstremt dårlig tilbud for eldre som trenger hjelp.

Zhenya synes ikke det var så veldig vanskelig å passe inn i Norge med sin russiske identitet fordi hun visste at så lenge hun var åpen og respekterte den norske kulturen så ville det gå bra. Fra før hadde hun hørt at nordmenn kunne bli sett på som litt kalde mennesker, men hun synes ikke det stemte for hun kom fort i kontakt med menneskene rundt seg, men selvfølgelig tok det litt tid. Og det tok litt tid før hun turte å stole sikkelig på folkene rundt seg siden hun ikke visste hvordan nordmenn var i oppførsel og holdning osv.
Velkomsten når hun kom til Norge var hun heldigvis fornøyd med, hun synes hun ble godt mottatt, men selvfølgelig var det skummelt og komme til et nytt land med nytt språk og attpåtil så kjente hun ingen. Hun var ganske skremt de første dagene, men det gikk fort over fordi hun kunne merke at folk ville bli kjent med henne, og vi var ikke så store tullinger som hun først trodde!

De største utfordringene for henne personlig var helt klart språket, norsk virket som et vanskelig språk og det var vanskelig å lære det. I begynnelsen skjønte hun selvfølgelig ingenting om hva vi snakket om eller hva vi lo av og det var også mange bokstaver som var vanskelig å uttale. Men etter å høre på at alle andre snakket norsk så lærte hun seg fort språket også.

Det å tilbringe et år i Norge med Russisk identitet var litt annerledes enn hva hun først hadde trodd, men på en positiv måte. For hun visste ikke hva hun skulle forvente seg og hvordan det skulle bli og ikke en gang hvem hun skulle bo hos. Men hun trodde det kom til å bli helt ok. Men i ettertid kan hun si at det ble mye bedre enn hva hun noen gang hadde trodd, og hun er veldig glad for at hun valgte å komme til Norge i et år, det er noe hun aldri kommer til å angre på. Hun følte heller ikke at hun endret sin kulturelle identitet noe særlig for hun følte egentlig aldri at hun var i en annen kultur. Hun hadde aldri den følelsen av å være i en kultur som var alderledes enn sin egen. Hun visste før hun kom hit at vi hadde en litt annen kultur enn hva hun var vant til, men hun synes aldri hun fikk tid til å tenke over disse forskjellene, for det var så mye som skjedde rundt henne mesteparten av tiden.
En ting hun har forandret syn på etter hun har vært i Norge er den norske befolkningen. Hun elsker også musikken og maten, og hun synes det er veldig interessant å lese norsk litteratur. Norge er nå det landet hun føler at hun liker best, etter Russland da!

Og selvfølgelig må vi nevne den store lidenskapen hun har fått for Bodø/Glimt : )

SOMMERTUR TIL MO ;)

Torsdag 5. April 2008 kjørte jeg, Therese, Zhenya, Brita og Julie til Mo i Rana for å se på cupkamp. Vi begynte turen vår rett etter skolen og kjørte derfra for å hente litt musikk før vi dro videre til Fauske. På Fauske hadde vi dagens første stopp, hvor vi fylte bensin og handlet litt godis, før vi dro videre.

Bilturen var veldig morsom og vi hørte på mye musikk underveis, der i blant en fransk sang med mye liv. Været var utrolig nydelig og det var sommertemperatur ute hele dagen, dermed var det deilig med noen pauser i blant. Da vi kom opp på saltfjellet så vi på den fantastiske naturen mens vi kjørte forbi. Vi begynte å få litt dårlig tid og måtte derfor bare fortsette å kjøre uten stopp til vi var fremme på Mo. Da vi var fremme stoppet vi på en bensinstasjon for å spørre om veien og strekke på bena, før vi kjørte videre til fotballbanen. Vi fant etter en god stund en parkeringsplass og gikk inn for å finne oss plasser.



Så var kampen i gang, og det var en bra kamp der Glimt vant overlegent 3-0 over Mo. Dermed var Glimt videre i cupen og vi kunne kjøre hjem med høy glimtmusikk og breie smil. Med dette ble turen tilbake veldig morsom, vi sang og lo og hadde det veldig gøy. Vi måtte selvfølgelig stoppe på Bimbokroa, som er rene tradisjon, for å kjøpe oss middag før vi kjørte hjemover igjen. Vi hadde mange stopp på hjemveien og var blant annet innom polarsirkelsenteret hvor vi tok bilder og til og med lagde en dans. Turen derfra og ned tok veldig kort tid og vi var hjemme før vi viste ordet av det.

Jeg synes at dette var en fantastisk tur og jeg er veldig glad for at Zhenya fikk se litt mer av Nordland. Jeg håper det blir flere turer fremover og gleder meg over denne fantastiske starten på sommeren. <3

Jenia <33

I September måned begynte en ny elev i klassen. Hun het Jenia og kom helt ifra Russland for å gå på skole i den lille byen vår. Hun kunne ikke noe norsk og ingen av oss viste hvem denne nye jenta var eller noe om henne.

Første dagen hun kom inn i klasserommet ble hun presentert for klassen som den nye utvekslingseleven som vi skulle ha sammen med oss dette året. Ingen av oss var klar over at vi skulle få en ny elev, så vi ble bare sittende å se på henne alle sammen. Etterhvert bestemte vi at vi skulle gå bort å presentere oss for henne. Jeg, Therese, Christin og Therese var de første i køen og dermed ble vi så heldige at hun begynte å være sammen med oss på skolen. Dag etter dag tilbrakte vi sammen med Jenia og lærte henne etterhvert å kjenne.

Til å begynne med var det bare på skolen vi tilbrakte tid sammen, og der var det for det meste i timene eller i våre mange og fantastiske fritimer. Frimtimene gikk ofte med til å lære henne norsk, noe som hun er ekstremt god i, og også til å prøve å lære oss russisk, haha.

Men da det nærmet seg Jenia sin 18-års dag forandret heldigvis ting seg. Hun bestemte at hun skulle feire sammen med vertsbroren sin og jeg, Therese og Therese fikk komme. Det var en morsom feiring og begynnelsen på et fantastisk vennskap utenfor skolen.

Etter den dagen så har vi opplevd så sinnsykt mye sammen med denne fantastiske jenta. Vi har vært på shoppingturer, hatt klassefest, jentekvelder, kinoturer, vært i utallige bursdager og ikke minst vært på mange fantastiske glimt kamper sammen. Vi har gjort ekstremt mye sammen, men samtidig føles det som om det ikke er nok.

Dette siste skoleåret har gått så sinnsykt fort og jeg kan ikke tro at det bare er en måned igjen av Jenia sitt opphold i Norge. Vi har opplevd så utrolig mye sammen med henne og jeg tror jeg kan si på vegne av alle at neste år ikke kommer til å bli det samme uten henne. Jenia er verdens snilleste jente og en fantastisk gledespreder, så det kommer til å bli et stort savn.

Vi er alle så utrolig glad i henne og kommer til å savne henne ufattelig mye

Alt jeg kan si er ...Gleder meg enormt til sommerferien 2009 <33

THE WALL

The wall var egentlig en veldig vanskelig film å analysere, men jeg klarte det til slutt og bestemte meg dermed for å legge den ut her.


The Wall er en film som finner sted en gang mellom 2.verdenskrig og 1970-tallet. Dette kan vi se på omgivelsene rundt handlingen, som f. eks det faktum at vi ser mange teknologiske ting, sånn som fly og biler. Vi ser også at klær kan være et pekepunkt på hvilken tid handlingen skjer i. Gamle uniformer, som blir brukt i krigen og 60-talls klær fra Pink sitt bryllup hjelper oss med å forstå at det er en god stund siden alt dette fant sted.

Hovedpersonen i denne filmen er Pink, og vi får se mange forskjellige sider av han i filmen. Denne filmen er ikke i kronologisk rekkefølge og det går veldig frem og tilbake mellom voksne Pink og Pink som barn. Den ene siden som blir vist av han er som sagt når han er et lite barn som venter på at faren skal komme hjem fra 2.verdenskrig. Han venter og venter, men faren kommer aldri. Vi får se at Pink går inn på en tog stasjon for å lete etter faren sin, men han finner han ikke. Derfra går han videre til en lekeplass, hvor det virker som han leter etter en erstatning for faren. Pink prøver å få kontakt med en man som kanskje minner han om sin egen far, uten å lykkes. Han begynner til og med å kle seg i faren sine klær for å se om han kan føle noe, om det er en mulighet for at han fortsatt er i live. Men etter hvert blir Pink nødt til å innse at faren er død, og at moren er alt han har igjen. Moren blir hans eneste forbilde og de får dermed et veldig nært og intenst forhold.

Senere i filmen møter vi en annen side av Pink, den voksne og ikke fullt så mentalt friske siden. Her ser vi f.eks Pink når han gifter seg, og senere når han er gift og ekteskapet ikke fungerer. Kona hans prøver så godt hun kan å få kontakt med han, men alt han gjør er å se på tv og se helt borte ut. Når kona prøver å få litt nærhet, unngår Pink henne. Han bøyer seg forbi henne, prøver å se TV-en og bare later som om hun ikke er der. Dette ender med at kona snur seg til en annen mann og Pink blir forlatt til seg selv. Hans mentale ubalanse blir bare sterkere utover i filmen, han ødelegger hele rommet sitt bare på grunn av at en jente sitter ved siden av han og begynner å berøre han. Og senere, mens han barberer seg, tar han barberbladet ut av høvelen og begynner å barbere av seg alt håret på kroppen. Etter å ha barbert bort skjegget, går han videre til brystet og senere tilbake til hodet, hvor han barberer bort både håret og øyenbrynene. Dette er det punktet i filmen hvor vi virkelig får sett nøyaktig hvor mentalt ustabil han egentlig er. Etter denne hendelsen setter han seg ned i sin egen stol og drømmer seg bort. Og mens han drømmer kommer masse folk inn i leiligheten hans og henter han med seg til et sinnssykehus, siden de kan se at det er der han behøver å være. I denne drømmen, eller hallusinasjonen er kanskje et mer rett ord, tenker Pink på en tid der han er leder for en bevegelse som er noe lik nazistbevegelsen. Han har mye makt og er leder i sin egen lille forsamling, og på en rar måte virker han faktisk lykkelig.

Pink utvikler seg mye i denne filmen, han går ifra å være en uskyldig liten gutt som gjør sitt beste for å passe på moren sin, som er den eneste han har, til å bli et totalt vrak som ikke en gang kan ta vare på seg selv.

Symbolbruken og virkemiddelbruken i The Wall er veldig åpenbart og godt brukt. De har mye å si for selve filmen, fordi denne bruken gjør filmen mer interessant og også lettere å følge med i. Noe av det som blir brukt som symboler i denne filmen er f.eks to blomster som surrer rundt hverandre, plutselig begynner de å ”sloss” og det hele ender med at den ene blomsten sluker den andre. Denne bruken tror jeg symboliserer Pinks frykt for det kvinnelige kjønn, han føler seg truet av kvinner og det har han kanskje gjort helt siden han var liten. Moren var Pink sitt eneste forbilde mens han vokste opp og siden hun måtte ta på seg rollen som både god og ond fikk kanskje den lille gutten en følelse av at hun var skummel og at han ville bli straffet hvis han gjorde noe galt. Etter å ha levd med dette i flere år begynner han å føle det samme om alle kvinner han møter, til og med sin egen kone. Vi kan se akkurat denne frykten bli symbolisert flere ganger i filmen, en av disse gangene er når en skygge av en kvinne kommer gående bortover mot Pink og når han ser den forvandler den seg til et monster som truer han ned i et hjørne. All denne frykten får deg til å tenke på om det kanskje har skjedd noe mer enn det øye kan se i denne filmen, kanskje har Pink blitt missbrukt av moren opp i gjennom årene, og at det er grunnen til all denne frykten.

En annen sentral ting som ofte blir vist i The Wall er maskene som alle barna har over ansiktet. Disse maskene symboliserer at alle skal være like og skal oppføre seg likt, ingen skal skille seg ut. Ingen skal vise ansiktsutrykk og i hvert fall ikke noe som helst tegn på glede eller sorg. Følelser var en ting menneskene ikke ville vite av på den tiden og hvis noen viste tegn til dette ble de straffet for det. Hammerne som blir brukt en god del i filmen har likheter med nazisymbolet. De blir brukt på samme måte, i et kors, når han drømmer seg bort til naziverden. Men hammeren som symbol blir også brukt på flere måter, når han drømmer om dette herredømmet sitt, marsjerer alle hammerne to og to, slik at det ser ut som om de marsjerer. Og jeg tror at dette skal symbolisere den makten Pink og hans menn nå har over resten av folket.

Bruken av animasjoner og musikk er viktig i denne filmen. Musikken er særlig sentral i The Wall, det finnes lite dialog i filmen og musikken er alt vi har å høre på. Musikken består av mange forskjellige sanger som kan fortelle oss interessante ting om hendelsene som finner sted. Alle sangene passer godt inn i handlingen og klarer å få frem budskap, som er viktige for leseren å høre.

Om animasjonsbruken er det også en del å si. Animasjoner blir ikke brukt fullt så mye som musikk i denne filmen, men ganske mange animasjoner bidrar for det om til å gjøre denne filmen fullstendig. Animasjonene er plassert mange steder rundt omkring i filmen og blir brukt både som virkemiddel til å komme fra en scene til en annen og også som et mellomledd midt i en scene, noe som gjør det mer interessant. Noen eksempel på animasjonsbruk er f.eks når den hvite fuglen flyr så fint over landskapet og plutselig blir omgjort til en ravn som plukker med seg noe fra bakken og lar dette stedet stå igjen, tomt og blødende. Også noen av symbolene jeg nevnte tidligere blir brukt som animasjoner. De to blomstene f.eks var animasjoner og det samme ble Pink etter hvert som han ble presset lengre og lengre ned i det hjørnet av den monsteraktige skyggen. Også rettsaken som Pink går igjennom er animert. Det mest sannsynlige er at han er tiltalt for å vise følelser enten gjennom dikt eller ved å vise det. Rettsaken består av en sang som passer perfekt til stemningen og filmen illustrerer dommeren som en rumpe med dommerklær og parykk, dette er en humoristisk side av filmen.

Det som symboliserer svakhet og avmakt i denne filmen er blant annet Pink sin oppvekst. Tapet av faren og det at moren er så overbeskyttende symboliserer avmakt for han. Han føler at han ikke har noe han skulle sagt. At han er svak og ikke kan bedre. Det samme gjelder på skolen, der læreren dummer han ut foran alle de andre barna, ved å lese diktene hans høyt. Han har virkelig ingenting han skulle sagt, for sier han imot læreren bli han bare straffet. Jeg synes det virker som at Pink ikke føler at han har noe makt i det hele tatt. Når han blir gift føler han at kona har all makten og han har rett og slett ikke kontroll over sitt eget liv. Maskene som jeg nevnte tidligere kan også være et symbol på svakhet og avmakt. Når barna har på seg disse maskene føler de seg svake, de føler at de ikke har noe autoritet og at hvert individ rett og slett ikke betyr noe.

Læreren er en typisk figur som ligger midt imellom avmakt og makt. På skolen har han all den makten han vil ha over barna, men når han kommer hjem er det kona som tar over, og som har all makten. Dette kommer godt frem i filmen, når vi ser at hun tvinger han til å spise opp maten sin, og også senere i filmen når vi ser at en animert lærer blir straffet av sin kone.
Det som symboliserer styrke og makt derimot kan være når Pink fantaserer om å være en leder for ”nazibevegelsen”, eller i hvert fall en type bevegelse lik den. Dette er det eneste stedet i filmen hvor det ser ut som Pink har kontroll og at det er han som bestemmer, ingen andre. Her får han vist sin styrke og kompetanse, og det kommer frem at for en gangs skyld liker han det han går igjennom, selv om det bare er en fantasi.

I filmen synger de ”a brick in the wall” eller lignende tekster ganske mange ganger. Jeg tror at dette lille utdraget fra sangen betyr at man er bare en del av et fellesskap, bare en murstein i veggen. Du har lite makt og det er flertallet som bestemmer hvordan alt skal gjøres. En annen betydning av dette utdraget kan være at Pink føler at moren er for overbeskyttende, at hun holder han for tett og at han bare vil bryte ned dette taket hun har om han. Han vil få veggen bort og få litt rom for seg selv, til å vokse i.

Jeg synes at The Wall har noen fellesstrekk med filmen Equilibrium. Et av disse fellestrekkene er det faktum at man ikke skal vise følelser i noen av filmene, man skal være nøytrale og like. Ingen skal utrykke sin egen mening, de skal bare følge det budskapet som blir gitt. I Equilibrium er det en leder som forteller folkemengden hva de skal gjøre og hvordan de må leve livene sine. Mens i The Wall får man inntrykk av at noen alltid styrer Pink sitt liv og at disse personene prøver å vise han den veien de føler han må ta. Og dette foregår jo helt frem til han fantaserer om å lede nazi hæren, hvor det er han selv som er lederen og den alle hører på.

Andre fellestrekk mellom filmene er at hovedfigurene forandrer seg mye i løpet av filmene. I Equilibrium begynner historien med at hovedrollefiguren ikke føler noe i det hele tatt, han gjør bare det han får beskjed om å gjøre. Men etter hvert slutter han og ta medisinen sin, og han begynner å føle. Han bytter totalt rolle, og forvandler seg til den nye helten i samfunnet, den som vil hjelpe alle til å få følelser igjen og til å leve livet slik det burde vært. Pink derimot utvikler seg også i løpet av filmen. Men han utvikler seg kanskje ikke til det bedre. Han blir mer og mer mentalt forstyrret og borte fra omverden etter hvert som tiden går. Han blir forlatt av alle han noen gang har elsket, og det kan jo bidra til denne utviklingen. Men en positiv ting med dette er at når han fantaserer om sitt liv som leder av denne hæren, har han makt og styrke, og det er han som for en gangs skyld styrer sitt eget liv. Og akkurat det er jo et fellestrekk med hva som skjer i Equilibrium, at de begge får makt til å styre sine egne liv.

MOLOTUR ;)

23. mai 2008 var en solrik og fin dag i Bodø. Over halvparten av kommunikasjon og kultur klassen hadde oppsamlingsdag, så lærerinnen lot resten av oss ta en tur ut i solen.

Jeg, Therese, Ingrid, Isabell og Jenia bestemte oss for å gå ned til moloen en tur for å nyte det fine været. Det var en ganske varm dag så vi bestemte oss for å kjøpe is før vi la ut på tur.

Solen skinte, så det var varmt og fint å gå sakte bortover moloen. Utsikten var kjempe fin og vi så både båter og fugler. Da vi omsider kom til enden av moloen bestemte vi at vi skulle skrive litt om den flotte morgenen vår i moloboken.

Etter en stund var det på tide å gå oppover til skolen igjen, for å fullføre skoledagen. Det var i grunn litt trist å tenke på at vi måtte inn når det var så fint vær ute, men vi var alle enige om at de siste par timene hadde vært flotte. Det var en nydelig dag og en kjempe flott tur, så dermed var vi godt fornøyd. ;)

NYNORSK STIL

KVA VIL DET SEIE Å VERE NORSK?

Oppgåve. 3
Artikkel

I dagens samfunn er det ulike oppfatningar om kva det vil seie å vere norsk. Nokon meiner at for å vere norsk så må man ha eit norsk statsborgarskap og foreldre som er norsktalane. Medan for andre vil det bety at man engasjerer seg i det som har med nasjonen å gjere og at man er stolt av landet sitt. Desse ulike meiningane har skapt mykje debatt i løpet av åra, og det verkar ikkje som om folk klarar å bli einige. Så derfor vil me ha svar på spørsmålet: Kva vil det eigentleg seie å vere norsk?

Som sagt så finnes det mange ulike oppfatningar om emnet. På den eine sida har me dei som meiner at man må ha eit norsk statsborgarskap for å bevise for verda at man er norsk. Som det står så fint på udi.no, så kan man forklare ordet statsborgarskap slik: ”Statsborgerskap innebærer tilhørighet til en stat, og visse rettigheter og plikter overfor denne staten. Norsk statsborgerskap kan man få ved fødsel, ved adopsjon, etter melding eller etter søknad”. Som det står forklart her så er det ikkje umuleg for nokon å bli ein norsk statsborgar, alt man treng å gjere er å sende inn ein søknad og håpe på eit positivt svar. Og får man det så har man det lisle beviset på at man er ein norsk statsborgar.

Andre meiner at det å bli født i Noreg og ha norske foreldre avgjer om du sjølv er norsk. Viss eit barn har ein norsk familie og har norsk som morsmål så vil dei fleste regne barnet som norsk. Det vil seie at for mange så er det korleis du ser ut og uttala di som har mykje å seie, har du eit typisk norsk utsende så er det sjeldan nokon som vil vere kritisk til om du verkeleg er norsk. Men det er kanskje ikkje like lett for alle. For viss du har eit litt ulikt utsende eller ein litt ulik uttale frå dei andre vennane dine, sjølv om du er registrert som norsk statsborgar, så er det ikkje så enkelt å overbevise folk om at det verkeleg er her du høyrer til. Viss familien er frå eit anna land, så kan man ofte få høyre at dei har utanlandsk opphav og at man sjølv stammar frå noko som ikkje er norsk, noko annleis.

Men når me tenkjer på alle desse ulike oppfatningane om kva det vil seie å vere norsk så er det også mange måtar å vere ein del av det norske folket på, utan verkeleg å vere registret som norsk statsborgar. Viss man elskar det landet man bur i og gjer alt for å holde nasjonalfølelsen i live, burde man ikkje da telles som ein del av det landet? Eit eksempel på dette er noko som me har høyrt mykje snakk om på tv-en i det siste, nemleg dette med 17.mai og flagga. Det er nemleg sånn at det er splitta meiningar om det skal vere lov å gå med noko anna flagg framme på Noregs nasjonaldag, enn det norske. Og det som er verkeleg eineståande med denne saka er at det er utlendingane og dei som i utgangspunktet ikkje er født under det norske flagg som er mest engasjert i saka. Dei meiner at Noreg skal vere stolt av nasjonen sin, og at på nasjonaldagen så er det dei norske flagga som skal vises fram, ikkje alle andre. Desse ulike flagga har nemleg sine eigne heimland og sine eigne nasjonaldagar. Er ikkje dette ein god nok årsak til å regnast som norsk, at du bryr deg nok om Noreg til å seie at det er det norske flagg som skal heidrast, ikkje det i ditt eige fødeland?

Som me har sett i denne teksten så er det mange ulike meiningar om kva som eigentleg gjer nokon norsk. Alle har rett til sine eigne meiningar om saka, men det er staten og regjeringa som til slutt kan bestemme om ein person, som ikkje opphavlig er frå Noreg, får bli her eller ikkje. Eg har, som alle andre, mi eiga meining om saka og eg føler at viss du faktisk er villig til å ofre mykje for landet og verkeleg elskar Noreg, så burde du få lov til å vere norsk. Me som opphavlig er frå Noreg har eit bevis på dette frå fødselen av, nemleg det norske statsborgarskapet. Så eg ser ingen grunn til at ein utlending som kjem til Noreg, utan å ha gjort noko ulovleg eller galt, ikkje skal ha rett til eit norsk satsborgarskap viss han ønskjer det meir enn noko anna.



Kilder:

- http://www.udi.no/templates/Tema.aspx?id=2044