Friday, May 23, 2008

THE WALL


The wall var egentlig en veldig vanskelig film å analysere, men jeg klarte det til slutt og bestemte meg dermed for å legge den ut her.


The Wall er en film som finner sted en gang mellom 2.verdenskrig og 1970-tallet. Dette kan vi se på omgivelsene rundt handlingen, som f. eks det faktum at vi ser mange teknologiske ting, sånn som fly og biler. Vi ser også at klær kan være et pekepunkt på hvilken tid handlingen skjer i. Gamle uniformer, som blir brukt i krigen og 60-talls klær fra Pink sitt bryllup hjelper oss med å forstå at det er en god stund siden alt dette fant sted.

Hovedpersonen i denne filmen er Pink, og vi får se mange forskjellige sider av han i filmen. Denne filmen er ikke i kronologisk rekkefølge og det går veldig frem og tilbake mellom voksne Pink og Pink som barn. Den ene siden som blir vist av han er som sagt når han er et lite barn som venter på at faren skal komme hjem fra 2.verdenskrig. Han venter og venter, men faren kommer aldri. Vi får se at Pink går inn på en tog stasjon for å lete etter faren sin, men han finner han ikke. Derfra går han videre til en lekeplass, hvor det virker som han leter etter en erstatning for faren. Pink prøver å få kontakt med en man som kanskje minner han om sin egen far, uten å lykkes. Han begynner til og med å kle seg i faren sine klær for å se om han kan føle noe, om det er en mulighet for at han fortsatt er i live. Men etter hvert blir Pink nødt til å innse at faren er død, og at moren er alt han har igjen. Moren blir hans eneste forbilde og de får dermed et veldig nært og intenst forhold.

Senere i filmen møter vi en annen side av Pink, den voksne og ikke fullt så mentalt friske siden. Her ser vi f.eks Pink når han gifter seg, og senere når han er gift og ekteskapet ikke fungerer. Kona hans prøver så godt hun kan å få kontakt med han, men alt han gjør er å se på tv og se helt borte ut. Når kona prøver å få litt nærhet, unngår Pink henne. Han bøyer seg forbi henne, prøver å se TV-en og bare later som om hun ikke er der. Dette ender med at kona snur seg til en annen mann og Pink blir forlatt til seg selv. Hans mentale ubalanse blir bare sterkere utover i filmen, han ødelegger hele rommet sitt bare på grunn av at en jente sitter ved siden av han og begynner å berøre han. Og senere, mens han barberer seg, tar han barberbladet ut av høvelen og begynner å barbere av seg alt håret på kroppen. Etter å ha barbert bort skjegget, går han videre til brystet og senere tilbake til hodet, hvor han barberer bort både håret og øyenbrynene. Dette er det punktet i filmen hvor vi virkelig får sett nøyaktig hvor mentalt ustabil han egentlig er. Etter denne hendelsen setter han seg ned i sin egen stol og drømmer seg bort. Og mens han drømmer kommer masse folk inn i leiligheten hans og henter han med seg til et sinnssykehus, siden de kan se at det er der han behøver å være. I denne drømmen, eller hallusinasjonen er kanskje et mer rett ord, tenker Pink på en tid der han er leder for en bevegelse som er noe lik nazistbevegelsen. Han har mye makt og er leder i sin egen lille forsamling, og på en rar måte virker han faktisk lykkelig.

Pink utvikler seg mye i denne filmen, han går ifra å være en uskyldig liten gutt som gjør sitt beste for å passe på moren sin, som er den eneste han har, til å bli et totalt vrak som ikke en gang kan ta vare på seg selv.

Symbolbruken og virkemiddelbruken i The Wall er veldig åpenbart og godt brukt. De har mye å si for selve filmen, fordi denne bruken gjør filmen mer interessant og også lettere å følge med i. Noe av det som blir brukt som symboler i denne filmen er f.eks to blomster som surrer rundt hverandre, plutselig begynner de å ”sloss” og det hele ender med at den ene blomsten sluker den andre. Denne bruken tror jeg symboliserer Pinks frykt for det kvinnelige kjønn, han føler seg truet av kvinner og det har han kanskje gjort helt siden han var liten. Moren var Pink sitt eneste forbilde mens han vokste opp og siden hun måtte ta på seg rollen som både god og ond fikk kanskje den lille gutten en følelse av at hun var skummel og at han ville bli straffet hvis han gjorde noe galt. Etter å ha levd med dette i flere år begynner han å føle det samme om alle kvinner han møter, til og med sin egen kone. Vi kan se akkurat denne frykten bli symbolisert flere ganger i filmen, en av disse gangene er når en skygge av en kvinne kommer gående bortover mot Pink og når han ser den forvandler den seg til et monster som truer han ned i et hjørne. All denne frykten får deg til å tenke på om det kanskje har skjedd noe mer enn det øye kan se i denne filmen, kanskje har Pink blitt missbrukt av moren opp i gjennom årene, og at det er grunnen til all denne frykten.

En annen sentral ting som ofte blir vist i The Wall er maskene som alle barna har over ansiktet. Disse maskene symboliserer at alle skal være like og skal oppføre seg likt, ingen skal skille seg ut. Ingen skal vise ansiktsutrykk og i hvert fall ikke noe som helst tegn på glede eller sorg. Følelser var en ting menneskene ikke ville vite av på den tiden og hvis noen viste tegn til dette ble de straffet for det. Hammerne som blir brukt en god del i filmen har likheter med nazisymbolet. De blir brukt på samme måte, i et kors, når han drømmer seg bort til naziverden. Men hammeren som symbol blir også brukt på flere måter, når han drømmer om dette herredømmet sitt, marsjerer alle hammerne to og to, slik at det ser ut som om de marsjerer. Og jeg tror at dette skal symbolisere den makten Pink og hans menn nå har over resten av folket.

Bruken av animasjoner og musikk er viktig i denne filmen. Musikken er særlig sentral i The Wall, det finnes lite dialog i filmen og musikken er alt vi har å høre på. Musikken består av mange forskjellige sanger som kan fortelle oss interessante ting om hendelsene som finner sted. Alle sangene passer godt inn i handlingen og klarer å få frem budskap, som er viktige for leseren å høre.

Om animasjonsbruken er det også en del å si. Animasjoner blir ikke brukt fullt så mye som musikk i denne filmen, men ganske mange animasjoner bidrar for det om til å gjøre denne filmen fullstendig. Animasjonene er plassert mange steder rundt omkring i filmen og blir brukt både som virkemiddel til å komme fra en scene til en annen og også som et mellomledd midt i en scene, noe som gjør det mer interessant. Noen eksempel på animasjonsbruk er f.eks når den hvite fuglen flyr så fint over landskapet og plutselig blir omgjort til en ravn som plukker med seg noe fra bakken og lar dette stedet stå igjen, tomt og blødende. Også noen av symbolene jeg nevnte tidligere blir brukt som animasjoner. De to blomstene f.eks var animasjoner og det samme ble Pink etter hvert som han ble presset lengre og lengre ned i det hjørnet av den monsteraktige skyggen. Også rettsaken som Pink går igjennom er animert. Det mest sannsynlige er at han er tiltalt for å vise følelser enten gjennom dikt eller ved å vise det. Rettsaken består av en sang som passer perfekt til stemningen og filmen illustrerer dommeren som en rumpe med dommerklær og parykk, dette er en humoristisk side av filmen.

Det som symboliserer svakhet og avmakt i denne filmen er blant annet Pink sin oppvekst. Tapet av faren og det at moren er så overbeskyttende symboliserer avmakt for han. Han føler at han ikke har noe han skulle sagt. At han er svak og ikke kan bedre. Det samme gjelder på skolen, der læreren dummer han ut foran alle de andre barna, ved å lese diktene hans høyt. Han har virkelig ingenting han skulle sagt, for sier han imot læreren bli han bare straffet. Jeg synes det virker som at Pink ikke føler at han har noe makt i det hele tatt. Når han blir gift føler han at kona har all makten og han har rett og slett ikke kontroll over sitt eget liv. Maskene som jeg nevnte tidligere kan også være et symbol på svakhet og avmakt. Når barna har på seg disse maskene føler de seg svake, de føler at de ikke har noe autoritet og at hvert individ rett og slett ikke betyr noe.

Læreren er en typisk figur som ligger midt imellom avmakt og makt. På skolen har han all den makten han vil ha over barna, men når han kommer hjem er det kona som tar over, og som har all makten. Dette kommer godt frem i filmen, når vi ser at hun tvinger han til å spise opp maten sin, og også senere i filmen når vi ser at en animert lærer blir straffet av sin kone.
Det som symboliserer styrke og makt derimot kan være når Pink fantaserer om å være en leder for ”nazibevegelsen”, eller i hvert fall en type bevegelse lik den. Dette er det eneste stedet i filmen hvor det ser ut som Pink har kontroll og at det er han som bestemmer, ingen andre. Her får han vist sin styrke og kompetanse, og det kommer frem at for en gangs skyld liker han det han går igjennom, selv om det bare er en fantasi.

I filmen synger de ”a brick in the wall” eller lignende tekster ganske mange ganger. Jeg tror at dette lille utdraget fra sangen betyr at man er bare en del av et fellesskap, bare en murstein i veggen. Du har lite makt og det er flertallet som bestemmer hvordan alt skal gjøres. En annen betydning av dette utdraget kan være at Pink føler at moren er for overbeskyttende, at hun holder han for tett og at han bare vil bryte ned dette taket hun har om han. Han vil få veggen bort og få litt rom for seg selv, til å vokse i.

Jeg synes at The Wall har noen fellesstrekk med filmen Equilibrium. Et av disse fellestrekkene er det faktum at man ikke skal vise følelser i noen av filmene, man skal være nøytrale og like. Ingen skal utrykke sin egen mening, de skal bare følge det budskapet som blir gitt. I Equilibrium er det en leder som forteller folkemengden hva de skal gjøre og hvordan de må leve livene sine. Mens i The Wall får man inntrykk av at noen alltid styrer Pink sitt liv og at disse personene prøver å vise han den veien de føler han må ta. Og dette foregår jo helt frem til han fantaserer om å lede nazi hæren, hvor det er han selv som er lederen og den alle hører på.

Andre fellestrekk mellom filmene er at hovedfigurene forandrer seg mye i løpet av filmene. I Equilibrium begynner historien med at hovedrollefiguren ikke føler noe i det hele tatt, han gjør bare det han får beskjed om å gjøre. Men etter hvert slutter han og ta medisinen sin, og han begynner å føle. Han bytter totalt rolle, og forvandler seg til den nye helten i samfunnet, den som vil hjelpe alle til å få følelser igjen og til å leve livet slik det burde vært. Pink derimot utvikler seg også i løpet av filmen. Men han utvikler seg kanskje ikke til det bedre. Han blir mer og mer mentalt forstyrret og borte fra omverden etter hvert som tiden går. Han blir forlatt av alle han noen gang har elsket, og det kan jo bidra til denne utviklingen. Men en positiv ting med dette er at når han fantaserer om sitt liv som leder av denne hæren, har han makt og styrke, og det er han som for en gangs skyld styrer sitt eget liv. Og akkurat det er jo et fellestrekk med hva som skjer i Equilibrium, at de begge får makt til å styre sine egne liv.

No comments: