JULA SOM EN KULTURELL KOMMUNIKASJON

Man kan trygt si at jula er en kulturell kommunikasjon for alle. Men det finnes mange ulike måter jula kommuniserer på, og i denne teksten skal jeg fortelle om noen av disse.

En kulturell kommunikasjon er hvordan en kultur kommuniserer og får frem budskapet sitt. Ulike kulturer kommuniserer på forskjellige måter og i dette tilfelle finnes det mange eksempler på hvordan jula kan fremstå som en kulturell kommunikasjon.

Det kommer ikke som en overraskelse at kirken er viktig i juletida og vi kan si at kirken er en viktig kultur fordi den forteller oss om Jesu fødsel. Jesu fødsel er en veldig stor del av kristendommen og særlig rundt jul når fortellingen om hans fødsel blir fortalt i kirken og også formidlet over tv-en og radioen. Kirken og trossamfunnet forteller oss at frelserens fødsel er selve grunnen til at vi feirer jul, og dermed blir troen på dette den viktigste tanken i jula. Det å gå i kirken på julaften og høre på fortellingen om Jesus er ofte det mange forbinner med jula, og dermed blir kirkens budskap den viktigste kulturelle kommunikasjonen for dem.

En annen kultur som kommuniserer og får frem budskapet sitt i jula er handelsstanden. Den prøver å fremme at penger og gaver er det viktigste i juletida og at det er det alle må konsentrere seg mest om. Butikkene reklamerer for alle mulige ting og prøver å få frem at det er akkurat deres varer som folk ønsker seg. Ved å gjøre dette forsterker de bare følelsen om at jula handler om å gi og å få, og at den indre betydningen, nemlig troen på at noe ligger bak julefeiringa, ikke er fullt så viktig. Handelsstanden har fått mer og mer makt i løpet av de siste årene og man merker at det er stort press på alle om å skaffe de ”riktige” gavene slik at våre nærmeste blir fornøyd.

Jeg synes at julen handler om mange ulike ting og dermed varierer det fra person til person hva som er viktigst. Jula kommuniserer både at det å tro på meningen med selve feiringen og det å gi venner og familie noe fint er viktig i juletida. Alle tror vel at jula har en indre betydning og at det er en grunn til at vi feirer jul den dag i dag, men mange har kanskje funnet ut at det å gi sine nærmeste gaver for å vise at man setter pris på dem er den indre betydningen. Nemlig at det er en grunn i seg selv å ha en dag i året der de du bryr deg om virkelig får vite akkurat det.

Som jeg har nevnt i denne teksten mener jeg at julen kommuniserer på mange ulike måter, og jeg føler at dette kan være en positiv ting for alle og enhver. Det er bra med ulike meninger og varierte tanker om ting, slik at ikke alle blir helt like. Og dermed er det vel ingen bedre måte å avslutte denne teksten på enn ved å ønske alle en riktig god jul ;)

Mellommenneskelige relasjoner og sosiale strukturer

I denne oppgaven skal jeg analysere og drøfte hvordan kommunikasjon påvirker mellommenneskelige relasjoner og sosiale strukturer. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i en vennegjeng og skrive om hvordan menneskene i denne vennegjengen har utviklet seg fra å ikke kjenne hverandre i det hele tatt til å bli en sosial struktur.

Først skal jeg se på en kommunikasjon som har skjedd mellom folkene i en vennegjeng, altså hvordan disse personene ble kjent og hvordan omgivelsene rundt brakte dem sammen. Denne kommunikasjonen kan ha foregått verbalt, gjennom kroppsspråket og også gjennom ulike ting, som farger, lukt og lyder. En annen form for kommunikasjon som kan ha skjedd er gjennom klær, hobby, humør osv. Det er veldig mange ulike typer kommunikasjon, og dermed blir det også mange ulike situasjoner som kan trekke folk sammen. Det sosiale miljøet rundt mennesker er ofte den byen de bor i og også arbeidsplassen eller skolen de går på. Det er her man først blir kjent med menneskene rundt seg og etter hvert kan man bestemme seg for om det er noen man vil bli bedre kjent med, ja kanskje til og med bli venn med. Når man først skal finne noen å prate med er det vanlig at man finner noen som har noen likheter med personen selv. Enten det er klesstil, humor eller interesser, noen likheter finner man alltid.

På bakgrunnen av denne kommunikasjonen dannes det ofte vennskap. Etter man har blitt kjent med en spesiell person bestemmer man seg for om denne personen passer sammen med deg, om dere har de samme interessene og kan prate sammen om ulike ting. Hvis dette er tilfellet har man da skaffet seg en ny venn og dermed dannet en mellommenneskelig relasjon, som i dette tilfellet er vennskap.

Vennskap som en mellommenneskelig relasjon kan utvikle seg videre og dermed føre til en sosial struktur. En sosial struktur er egentlig en gruppe mennesker som har noen av de samme interessene og ideene og man skal klart kunne avgjøre hvem som er med i denne gruppen og hvem som ikke er det. En vennegjeng kan oppfattes som en sosial struktur, siden medlemmene i denne vennegjengen ofte har like meninger og er ganske lik på mange måter. Og når vennegjenger er samlet er det også ganske enkelt å se hvem som er med i gruppen og hvem som ikke er det.

Internalisering og eksternalisering kan også forekomme i ulike vennegjenger. Internalisering kan skje når denne gjengen er med på det som skjer ellers i samfunnet og er en del av det. Mens eksternlisering er når vennegjengen bryter med samfunnet og begynner på noe nytt, noe eget. Et eksempel på slik eksternalisering kan være å gå med annerledes klær enn hva resten av samfunnet bruker, og også ha en mening med å bruke akkurat de klærne. Et annet eksempel er når en gruppe mennesker gjør noe veldig utradisjonelt som bryter med omverden og som setter spørsmål ved det som skjer rundt dem, som for eksempel å danne en egen organisasjon eller lignende. Internaliseringen går altså fra samfunnet og over til individet, mens eksternalisering går fra individet og overføres deretter videre til samfunnet rundt.

Slik som jeg har vist i denne teksten er det mange ulike måter å danne en vennegjeng på. Via ulik kommunikasjon, som både klesstil, interesser og personlighet kan man finne personer som man liker å være sammen med og som man til slutt kan danne en sosial struktur med. Det finnes mange ulike typer vennegjenger og hver enkelt gjeng har sine måter å gjøre ting på. Vennegjenger kan være veldig moderne og følge de trendene som finnes i samfunnet rundt, men kan også bryte med dette og dermed skille seg ut. Det finnes som sagt mange ulike typer vennegjenger og det er jo tross alt det som danner et variert samfunn.


Kilder:
- Ark om internalisering og eksternalisering

Kulturell identitet

Vi har hatt et prosjektarbeid over de siste ukene som har handlet om kulturell identitet. Vi fikk selv bestemme hvordan vi ville forme prosjektet vårt, det første vi gjorde var å lage en problemstilling som ble slik;

Hvordan kan det oppleves å ha en annen kulturell identitet enn majoriteten i landet som du bor i?

Når vi fant problemstillingen vår synes vi det kunne passe bra å intervjue Zhenya, som var utvekslingselev på Bodø videregående skoleåret 07/08. hun kom jo fra Russland til Bodø og Norge. Hun kunne fortelle oss mye om hennes kulturelle identitet siden hun faktisk da bodde i et land hvor majoriteten hadde en annen kulturell identitet enn hva hun selv hadde.

Vi intervjuet Zhenya med spørsmål som omhandlet hennes kulturelle identitet og det var mye som ikke var så ulikt vår egen kulturelle identitet (dvs vår norske kulturelle identitet). Hun synes for eksempel ikke det var så store forskjeller når det gjaldt den norske og den russiske kulturen. I alle fall ikke når det kom til hvor i Russland hun bodde, de har samme ungdomskulturer som her, med f.eks mindre grupper med folk som kler seg som gothere og samme ”emo” kultur. De største forskjellene som hun merket da hun først kom til Norge var det at folk var litt mer vennlig enn hva hun var vant med i russland. Og det at Norge er et demokrati merket hun veldig godt, selv om de selv har det i Russland så kunne hun merke at det var stor forskjell mellom landene. For eksempel er det mye eldre folk i Russland som er avhengig av å få hjelp fra barna sine for å klare seg, for hvis de har barn har de ikke rett til å bo på gamlehjem. De har med andre ord et ekstremt dårlig tilbud for eldre som trenger hjelp.

Zhenya synes ikke det var så veldig vanskelig å passe inn i Norge med sin russiske identitet fordi hun visste at så lenge hun var åpen og respekterte den norske kulturen så ville det gå bra. Fra før hadde hun hørt at nordmenn kunne bli sett på som litt kalde mennesker, men hun synes ikke det stemte for hun kom fort i kontakt med menneskene rundt seg, men selvfølgelig tok det litt tid. Og det tok litt tid før hun turte å stole sikkelig på folkene rundt seg siden hun ikke visste hvordan nordmenn var i oppførsel og holdning osv.
Velkomsten når hun kom til Norge var hun heldigvis fornøyd med, hun synes hun ble godt mottatt, men selvfølgelig var det skummelt og komme til et nytt land med nytt språk og attpåtil så kjente hun ingen. Hun var ganske skremt de første dagene, men det gikk fort over fordi hun kunne merke at folk ville bli kjent med henne, og vi var ikke så store tullinger som hun først trodde!

De største utfordringene for henne personlig var helt klart språket, norsk virket som et vanskelig språk og det var vanskelig å lære det. I begynnelsen skjønte hun selvfølgelig ingenting om hva vi snakket om eller hva vi lo av og det var også mange bokstaver som var vanskelig å uttale. Men etter å høre på at alle andre snakket norsk så lærte hun seg fort språket også.

Det å tilbringe et år i Norge med Russisk identitet var litt annerledes enn hva hun først hadde trodd, men på en positiv måte. For hun visste ikke hva hun skulle forvente seg og hvordan det skulle bli og ikke en gang hvem hun skulle bo hos. Men hun trodde det kom til å bli helt ok. Men i ettertid kan hun si at det ble mye bedre enn hva hun noen gang hadde trodd, og hun er veldig glad for at hun valgte å komme til Norge i et år, det er noe hun aldri kommer til å angre på. Hun følte heller ikke at hun endret sin kulturelle identitet noe særlig for hun følte egentlig aldri at hun var i en annen kultur. Hun hadde aldri den følelsen av å være i en kultur som var alderledes enn sin egen. Hun visste før hun kom hit at vi hadde en litt annen kultur enn hva hun var vant til, men hun synes aldri hun fikk tid til å tenke over disse forskjellene, for det var så mye som skjedde rundt henne mesteparten av tiden.
En ting hun har forandret syn på etter hun har vært i Norge er den norske befolkningen. Hun elsker også musikken og maten, og hun synes det er veldig interessant å lese norsk litteratur. Norge er nå det landet hun føler at hun liker best, etter Russland da!

Og selvfølgelig må vi nevne den store lidenskapen hun har fått for Bodø/Glimt : )

SOMMERTUR TIL MO ;)

Torsdag 5. April 2008 kjørte jeg, Therese, Zhenya, Brita og Julie til Mo i Rana for å se på cupkamp. Vi begynte turen vår rett etter skolen og kjørte derfra for å hente litt musikk før vi dro videre til Fauske. På Fauske hadde vi dagens første stopp, hvor vi fylte bensin og handlet litt godis, før vi dro videre.

Bilturen var veldig morsom og vi hørte på mye musikk underveis, der i blant en fransk sang med mye liv. Været var utrolig nydelig og det var sommertemperatur ute hele dagen, dermed var det deilig med noen pauser i blant. Da vi kom opp på saltfjellet så vi på den fantastiske naturen mens vi kjørte forbi. Vi begynte å få litt dårlig tid og måtte derfor bare fortsette å kjøre uten stopp til vi var fremme på Mo. Da vi var fremme stoppet vi på en bensinstasjon for å spørre om veien og strekke på bena, før vi kjørte videre til fotballbanen. Vi fant etter en god stund en parkeringsplass og gikk inn for å finne oss plasser.



Så var kampen i gang, og det var en bra kamp der Glimt vant overlegent 3-0 over Mo. Dermed var Glimt videre i cupen og vi kunne kjøre hjem med høy glimtmusikk og breie smil. Med dette ble turen tilbake veldig morsom, vi sang og lo og hadde det veldig gøy. Vi måtte selvfølgelig stoppe på Bimbokroa, som er rene tradisjon, for å kjøpe oss middag før vi kjørte hjemover igjen. Vi hadde mange stopp på hjemveien og var blant annet innom polarsirkelsenteret hvor vi tok bilder og til og med lagde en dans. Turen derfra og ned tok veldig kort tid og vi var hjemme før vi viste ordet av det.

Jeg synes at dette var en fantastisk tur og jeg er veldig glad for at Zhenya fikk se litt mer av Nordland. Jeg håper det blir flere turer fremover og gleder meg over denne fantastiske starten på sommeren. <3

Jenia <33

I September måned begynte en ny elev i klassen. Hun het Jenia og kom helt ifra Russland for å gå på skole i den lille byen vår. Hun kunne ikke noe norsk og ingen av oss viste hvem denne nye jenta var eller noe om henne.

Første dagen hun kom inn i klasserommet ble hun presentert for klassen som den nye utvekslingseleven som vi skulle ha sammen med oss dette året. Ingen av oss var klar over at vi skulle få en ny elev, så vi ble bare sittende å se på henne alle sammen. Etterhvert bestemte vi at vi skulle gå bort å presentere oss for henne. Jeg, Therese, Christin og Therese var de første i køen og dermed ble vi så heldige at hun begynte å være sammen med oss på skolen. Dag etter dag tilbrakte vi sammen med Jenia og lærte henne etterhvert å kjenne.

Til å begynne med var det bare på skolen vi tilbrakte tid sammen, og der var det for det meste i timene eller i våre mange og fantastiske fritimer. Frimtimene gikk ofte med til å lære henne norsk, noe som hun er ekstremt god i, og også til å prøve å lære oss russisk, haha.

Men da det nærmet seg Jenia sin 18-års dag forandret heldigvis ting seg. Hun bestemte at hun skulle feire sammen med vertsbroren sin og jeg, Therese og Therese fikk komme. Det var en morsom feiring og begynnelsen på et fantastisk vennskap utenfor skolen.

Etter den dagen så har vi opplevd så sinnsykt mye sammen med denne fantastiske jenta. Vi har vært på shoppingturer, hatt klassefest, jentekvelder, kinoturer, vært i utallige bursdager og ikke minst vært på mange fantastiske glimt kamper sammen. Vi har gjort ekstremt mye sammen, men samtidig føles det som om det ikke er nok.

Dette siste skoleåret har gått så sinnsykt fort og jeg kan ikke tro at det bare er en måned igjen av Jenia sitt opphold i Norge. Vi har opplevd så utrolig mye sammen med henne og jeg tror jeg kan si på vegne av alle at neste år ikke kommer til å bli det samme uten henne. Jenia er verdens snilleste jente og en fantastisk gledespreder, så det kommer til å bli et stort savn.

Vi er alle så utrolig glad i henne og kommer til å savne henne ufattelig mye

Alt jeg kan si er ...Gleder meg enormt til sommerferien 2009 <33

THE WALL

The wall var egentlig en veldig vanskelig film å analysere, men jeg klarte det til slutt og bestemte meg dermed for å legge den ut her.


The Wall er en film som finner sted en gang mellom 2.verdenskrig og 1970-tallet. Dette kan vi se på omgivelsene rundt handlingen, som f. eks det faktum at vi ser mange teknologiske ting, sånn som fly og biler. Vi ser også at klær kan være et pekepunkt på hvilken tid handlingen skjer i. Gamle uniformer, som blir brukt i krigen og 60-talls klær fra Pink sitt bryllup hjelper oss med å forstå at det er en god stund siden alt dette fant sted.

Hovedpersonen i denne filmen er Pink, og vi får se mange forskjellige sider av han i filmen. Denne filmen er ikke i kronologisk rekkefølge og det går veldig frem og tilbake mellom voksne Pink og Pink som barn. Den ene siden som blir vist av han er som sagt når han er et lite barn som venter på at faren skal komme hjem fra 2.verdenskrig. Han venter og venter, men faren kommer aldri. Vi får se at Pink går inn på en tog stasjon for å lete etter faren sin, men han finner han ikke. Derfra går han videre til en lekeplass, hvor det virker som han leter etter en erstatning for faren. Pink prøver å få kontakt med en man som kanskje minner han om sin egen far, uten å lykkes. Han begynner til og med å kle seg i faren sine klær for å se om han kan føle noe, om det er en mulighet for at han fortsatt er i live. Men etter hvert blir Pink nødt til å innse at faren er død, og at moren er alt han har igjen. Moren blir hans eneste forbilde og de får dermed et veldig nært og intenst forhold.

Senere i filmen møter vi en annen side av Pink, den voksne og ikke fullt så mentalt friske siden. Her ser vi f.eks Pink når han gifter seg, og senere når han er gift og ekteskapet ikke fungerer. Kona hans prøver så godt hun kan å få kontakt med han, men alt han gjør er å se på tv og se helt borte ut. Når kona prøver å få litt nærhet, unngår Pink henne. Han bøyer seg forbi henne, prøver å se TV-en og bare later som om hun ikke er der. Dette ender med at kona snur seg til en annen mann og Pink blir forlatt til seg selv. Hans mentale ubalanse blir bare sterkere utover i filmen, han ødelegger hele rommet sitt bare på grunn av at en jente sitter ved siden av han og begynner å berøre han. Og senere, mens han barberer seg, tar han barberbladet ut av høvelen og begynner å barbere av seg alt håret på kroppen. Etter å ha barbert bort skjegget, går han videre til brystet og senere tilbake til hodet, hvor han barberer bort både håret og øyenbrynene. Dette er det punktet i filmen hvor vi virkelig får sett nøyaktig hvor mentalt ustabil han egentlig er. Etter denne hendelsen setter han seg ned i sin egen stol og drømmer seg bort. Og mens han drømmer kommer masse folk inn i leiligheten hans og henter han med seg til et sinnssykehus, siden de kan se at det er der han behøver å være. I denne drømmen, eller hallusinasjonen er kanskje et mer rett ord, tenker Pink på en tid der han er leder for en bevegelse som er noe lik nazistbevegelsen. Han har mye makt og er leder i sin egen lille forsamling, og på en rar måte virker han faktisk lykkelig.

Pink utvikler seg mye i denne filmen, han går ifra å være en uskyldig liten gutt som gjør sitt beste for å passe på moren sin, som er den eneste han har, til å bli et totalt vrak som ikke en gang kan ta vare på seg selv.

Symbolbruken og virkemiddelbruken i The Wall er veldig åpenbart og godt brukt. De har mye å si for selve filmen, fordi denne bruken gjør filmen mer interessant og også lettere å følge med i. Noe av det som blir brukt som symboler i denne filmen er f.eks to blomster som surrer rundt hverandre, plutselig begynner de å ”sloss” og det hele ender med at den ene blomsten sluker den andre. Denne bruken tror jeg symboliserer Pinks frykt for det kvinnelige kjønn, han føler seg truet av kvinner og det har han kanskje gjort helt siden han var liten. Moren var Pink sitt eneste forbilde mens han vokste opp og siden hun måtte ta på seg rollen som både god og ond fikk kanskje den lille gutten en følelse av at hun var skummel og at han ville bli straffet hvis han gjorde noe galt. Etter å ha levd med dette i flere år begynner han å føle det samme om alle kvinner han møter, til og med sin egen kone. Vi kan se akkurat denne frykten bli symbolisert flere ganger i filmen, en av disse gangene er når en skygge av en kvinne kommer gående bortover mot Pink og når han ser den forvandler den seg til et monster som truer han ned i et hjørne. All denne frykten får deg til å tenke på om det kanskje har skjedd noe mer enn det øye kan se i denne filmen, kanskje har Pink blitt missbrukt av moren opp i gjennom årene, og at det er grunnen til all denne frykten.

En annen sentral ting som ofte blir vist i The Wall er maskene som alle barna har over ansiktet. Disse maskene symboliserer at alle skal være like og skal oppføre seg likt, ingen skal skille seg ut. Ingen skal vise ansiktsutrykk og i hvert fall ikke noe som helst tegn på glede eller sorg. Følelser var en ting menneskene ikke ville vite av på den tiden og hvis noen viste tegn til dette ble de straffet for det. Hammerne som blir brukt en god del i filmen har likheter med nazisymbolet. De blir brukt på samme måte, i et kors, når han drømmer seg bort til naziverden. Men hammeren som symbol blir også brukt på flere måter, når han drømmer om dette herredømmet sitt, marsjerer alle hammerne to og to, slik at det ser ut som om de marsjerer. Og jeg tror at dette skal symbolisere den makten Pink og hans menn nå har over resten av folket.

Bruken av animasjoner og musikk er viktig i denne filmen. Musikken er særlig sentral i The Wall, det finnes lite dialog i filmen og musikken er alt vi har å høre på. Musikken består av mange forskjellige sanger som kan fortelle oss interessante ting om hendelsene som finner sted. Alle sangene passer godt inn i handlingen og klarer å få frem budskap, som er viktige for leseren å høre.

Om animasjonsbruken er det også en del å si. Animasjoner blir ikke brukt fullt så mye som musikk i denne filmen, men ganske mange animasjoner bidrar for det om til å gjøre denne filmen fullstendig. Animasjonene er plassert mange steder rundt omkring i filmen og blir brukt både som virkemiddel til å komme fra en scene til en annen og også som et mellomledd midt i en scene, noe som gjør det mer interessant. Noen eksempel på animasjonsbruk er f.eks når den hvite fuglen flyr så fint over landskapet og plutselig blir omgjort til en ravn som plukker med seg noe fra bakken og lar dette stedet stå igjen, tomt og blødende. Også noen av symbolene jeg nevnte tidligere blir brukt som animasjoner. De to blomstene f.eks var animasjoner og det samme ble Pink etter hvert som han ble presset lengre og lengre ned i det hjørnet av den monsteraktige skyggen. Også rettsaken som Pink går igjennom er animert. Det mest sannsynlige er at han er tiltalt for å vise følelser enten gjennom dikt eller ved å vise det. Rettsaken består av en sang som passer perfekt til stemningen og filmen illustrerer dommeren som en rumpe med dommerklær og parykk, dette er en humoristisk side av filmen.

Det som symboliserer svakhet og avmakt i denne filmen er blant annet Pink sin oppvekst. Tapet av faren og det at moren er så overbeskyttende symboliserer avmakt for han. Han føler at han ikke har noe han skulle sagt. At han er svak og ikke kan bedre. Det samme gjelder på skolen, der læreren dummer han ut foran alle de andre barna, ved å lese diktene hans høyt. Han har virkelig ingenting han skulle sagt, for sier han imot læreren bli han bare straffet. Jeg synes det virker som at Pink ikke føler at han har noe makt i det hele tatt. Når han blir gift føler han at kona har all makten og han har rett og slett ikke kontroll over sitt eget liv. Maskene som jeg nevnte tidligere kan også være et symbol på svakhet og avmakt. Når barna har på seg disse maskene føler de seg svake, de føler at de ikke har noe autoritet og at hvert individ rett og slett ikke betyr noe.

Læreren er en typisk figur som ligger midt imellom avmakt og makt. På skolen har han all den makten han vil ha over barna, men når han kommer hjem er det kona som tar over, og som har all makten. Dette kommer godt frem i filmen, når vi ser at hun tvinger han til å spise opp maten sin, og også senere i filmen når vi ser at en animert lærer blir straffet av sin kone.
Det som symboliserer styrke og makt derimot kan være når Pink fantaserer om å være en leder for ”nazibevegelsen”, eller i hvert fall en type bevegelse lik den. Dette er det eneste stedet i filmen hvor det ser ut som Pink har kontroll og at det er han som bestemmer, ingen andre. Her får han vist sin styrke og kompetanse, og det kommer frem at for en gangs skyld liker han det han går igjennom, selv om det bare er en fantasi.

I filmen synger de ”a brick in the wall” eller lignende tekster ganske mange ganger. Jeg tror at dette lille utdraget fra sangen betyr at man er bare en del av et fellesskap, bare en murstein i veggen. Du har lite makt og det er flertallet som bestemmer hvordan alt skal gjøres. En annen betydning av dette utdraget kan være at Pink føler at moren er for overbeskyttende, at hun holder han for tett og at han bare vil bryte ned dette taket hun har om han. Han vil få veggen bort og få litt rom for seg selv, til å vokse i.

Jeg synes at The Wall har noen fellesstrekk med filmen Equilibrium. Et av disse fellestrekkene er det faktum at man ikke skal vise følelser i noen av filmene, man skal være nøytrale og like. Ingen skal utrykke sin egen mening, de skal bare følge det budskapet som blir gitt. I Equilibrium er det en leder som forteller folkemengden hva de skal gjøre og hvordan de må leve livene sine. Mens i The Wall får man inntrykk av at noen alltid styrer Pink sitt liv og at disse personene prøver å vise han den veien de føler han må ta. Og dette foregår jo helt frem til han fantaserer om å lede nazi hæren, hvor det er han selv som er lederen og den alle hører på.

Andre fellestrekk mellom filmene er at hovedfigurene forandrer seg mye i løpet av filmene. I Equilibrium begynner historien med at hovedrollefiguren ikke føler noe i det hele tatt, han gjør bare det han får beskjed om å gjøre. Men etter hvert slutter han og ta medisinen sin, og han begynner å føle. Han bytter totalt rolle, og forvandler seg til den nye helten i samfunnet, den som vil hjelpe alle til å få følelser igjen og til å leve livet slik det burde vært. Pink derimot utvikler seg også i løpet av filmen. Men han utvikler seg kanskje ikke til det bedre. Han blir mer og mer mentalt forstyrret og borte fra omverden etter hvert som tiden går. Han blir forlatt av alle han noen gang har elsket, og det kan jo bidra til denne utviklingen. Men en positiv ting med dette er at når han fantaserer om sitt liv som leder av denne hæren, har han makt og styrke, og det er han som for en gangs skyld styrer sitt eget liv. Og akkurat det er jo et fellestrekk med hva som skjer i Equilibrium, at de begge får makt til å styre sine egne liv.

MOLOTUR ;)

23. mai 2008 var en solrik og fin dag i Bodø. Over halvparten av kommunikasjon og kultur klassen hadde oppsamlingsdag, så lærerinnen lot resten av oss ta en tur ut i solen.

Jeg, Therese, Ingrid, Isabell og Jenia bestemte oss for å gå ned til moloen en tur for å nyte det fine været. Det var en ganske varm dag så vi bestemte oss for å kjøpe is før vi la ut på tur.

Solen skinte, så det var varmt og fint å gå sakte bortover moloen. Utsikten var kjempe fin og vi så både båter og fugler. Da vi omsider kom til enden av moloen bestemte vi at vi skulle skrive litt om den flotte morgenen vår i moloboken.

Etter en stund var det på tide å gå oppover til skolen igjen, for å fullføre skoledagen. Det var i grunn litt trist å tenke på at vi måtte inn når det var så fint vær ute, men vi var alle enige om at de siste par timene hadde vært flotte. Det var en nydelig dag og en kjempe flott tur, så dermed var vi godt fornøyd. ;)

NYNORSK STIL

KVA VIL DET SEIE Å VERE NORSK?

Oppgåve. 3
Artikkel

I dagens samfunn er det ulike oppfatningar om kva det vil seie å vere norsk. Nokon meiner at for å vere norsk så må man ha eit norsk statsborgarskap og foreldre som er norsktalane. Medan for andre vil det bety at man engasjerer seg i det som har med nasjonen å gjere og at man er stolt av landet sitt. Desse ulike meiningane har skapt mykje debatt i løpet av åra, og det verkar ikkje som om folk klarar å bli einige. Så derfor vil me ha svar på spørsmålet: Kva vil det eigentleg seie å vere norsk?

Som sagt så finnes det mange ulike oppfatningar om emnet. På den eine sida har me dei som meiner at man må ha eit norsk statsborgarskap for å bevise for verda at man er norsk. Som det står så fint på udi.no, så kan man forklare ordet statsborgarskap slik: ”Statsborgerskap innebærer tilhørighet til en stat, og visse rettigheter og plikter overfor denne staten. Norsk statsborgerskap kan man få ved fødsel, ved adopsjon, etter melding eller etter søknad”. Som det står forklart her så er det ikkje umuleg for nokon å bli ein norsk statsborgar, alt man treng å gjere er å sende inn ein søknad og håpe på eit positivt svar. Og får man det så har man det lisle beviset på at man er ein norsk statsborgar.

Andre meiner at det å bli født i Noreg og ha norske foreldre avgjer om du sjølv er norsk. Viss eit barn har ein norsk familie og har norsk som morsmål så vil dei fleste regne barnet som norsk. Det vil seie at for mange så er det korleis du ser ut og uttala di som har mykje å seie, har du eit typisk norsk utsende så er det sjeldan nokon som vil vere kritisk til om du verkeleg er norsk. Men det er kanskje ikkje like lett for alle. For viss du har eit litt ulikt utsende eller ein litt ulik uttale frå dei andre vennane dine, sjølv om du er registrert som norsk statsborgar, så er det ikkje så enkelt å overbevise folk om at det verkeleg er her du høyrer til. Viss familien er frå eit anna land, så kan man ofte få høyre at dei har utanlandsk opphav og at man sjølv stammar frå noko som ikkje er norsk, noko annleis.

Men når me tenkjer på alle desse ulike oppfatningane om kva det vil seie å vere norsk så er det også mange måtar å vere ein del av det norske folket på, utan verkeleg å vere registret som norsk statsborgar. Viss man elskar det landet man bur i og gjer alt for å holde nasjonalfølelsen i live, burde man ikkje da telles som ein del av det landet? Eit eksempel på dette er noko som me har høyrt mykje snakk om på tv-en i det siste, nemleg dette med 17.mai og flagga. Det er nemleg sånn at det er splitta meiningar om det skal vere lov å gå med noko anna flagg framme på Noregs nasjonaldag, enn det norske. Og det som er verkeleg eineståande med denne saka er at det er utlendingane og dei som i utgangspunktet ikkje er født under det norske flagg som er mest engasjert i saka. Dei meiner at Noreg skal vere stolt av nasjonen sin, og at på nasjonaldagen så er det dei norske flagga som skal vises fram, ikkje alle andre. Desse ulike flagga har nemleg sine eigne heimland og sine eigne nasjonaldagar. Er ikkje dette ein god nok årsak til å regnast som norsk, at du bryr deg nok om Noreg til å seie at det er det norske flagg som skal heidrast, ikkje det i ditt eige fødeland?

Som me har sett i denne teksten så er det mange ulike meiningar om kva som eigentleg gjer nokon norsk. Alle har rett til sine eigne meiningar om saka, men det er staten og regjeringa som til slutt kan bestemme om ein person, som ikkje opphavlig er frå Noreg, får bli her eller ikkje. Eg har, som alle andre, mi eiga meining om saka og eg føler at viss du faktisk er villig til å ofre mykje for landet og verkeleg elskar Noreg, så burde du få lov til å vere norsk. Me som opphavlig er frå Noreg har eit bevis på dette frå fødselen av, nemleg det norske statsborgarskapet. Så eg ser ingen grunn til at ein utlending som kjem til Noreg, utan å ha gjort noko ulovleg eller galt, ikkje skal ha rett til eit norsk satsborgarskap viss han ønskjer det meir enn noko anna.



Kilder:

- http://www.udi.no/templates/Tema.aspx?id=2044

ETISKE RETNINGSLINJER VED INTERNETTBRUK

Det finnes mange ulike etiske retningslinjer for bruk av internett. Men i dagens samfunn er det ikke alle disse som blir overholdt. Mange regler blir ignorert og folk bryr seg ikke om hva som skjer med deres personlige informasjon på internett. Da kan vi spørre oss selv: Hvordan overholdes disse retningslinjene i vårt eget nettverk? Og hvilke konsekvenser kan det få hvis ikke retningslinjene blir overholdt?

Først er det kanskje en ide å fortelle litt om hva etikk er. Etikk er i prinsippet læren om hva som er rett og galt. Og det finnes ulike oppfatninger om dette i ulike kulturer. Som det står på filosofi.no så kan det som er rett å gjøre i et samfunn være veldig straffbart i et annet, så det er dermed veldig viktig å innfinne seg etter det som er lov og ikke lov der du befinner deg.

Ungdommen i dag bruker internett mer enn noen gang før. Skolearbeid, samtaler med venner, lytte til musikk og til og med det å se på filmer kan vi nå gjøre på nettet. Som statistikken på medienorge.uib.no viser så har prosenten av hvor mange mellom 13 og 19 år som bruker internett vokst ekstremt mye i løpet av årene. Det har gått fra en prosentandel på mellom 20 og 30 i 1996 til mellom 90 og 100 i 2005. Og det har sikkert vokst enda mer i løpet av de siste årene. Internettbruken er som sagt enorm blant ungdom, men de tenker muligens ikke så nøye over alle reglene vi egentlig har for bruk av internett.

En av reglene vi har for bruk av internett sier at man ikke skal fortelle noen etternavnet sitt adressen, telefonnummeret eller hvilken skole man går på. Og en annen sier at man ikke skal sende ut bilder eller personlig informasjon om seg selv eller andre. Disse to reglene er blant mange som ikke blir overholdt på de ”vanlige” nettstedene for ungdom i dag. På blant annet facebook og nettby skriver man personlig informasjon om seg selv når man melder seg inn, både navn, hjemsted osv. Og dermed kan hvem som helst gå inn å se på siden din og på informasjon om deg. På facebook er det også mange som legger ut e-post adressen sin og mye personlig informasjon om seg selv, ofte mer enn på de andre sidene, men på en annen side er det også vanskeligere å komme inn på en enkeltperson sin side på facebook. Oftest er det laget sånn at bare venner eller venner av venner kan gå inn på siden din, selv om det en sjelden gang er mulig å komme seg forbi denne ordningen. Bilder og videoer av alle slag er også noe som er veldig populært å legge ut på nettet. På disse ulike sidene legger man ut bilder av seg selv og andre uten å tenke på at hvem som helst kan kopiere dem og ta dem selv. Både nettby og fettnerd er populære steder for å legge ut bilder. Og på Facebook kan man til og med ”tagge” venner sånn at det kommer opp på deres sider i tillegg til din egen.

De fleste ungdommer som har en konto på disse ulike nettstedene tenker nok ikke over konsekvensene av informasjonen de legger ut. Legger du ut hele navnet ditt og adressen eller telefonnummeret ditt, så er det ikke noe problem for andre å finne ut hvor du bor og hvilken skole du går på. Uønskede personer kan få tak i e-post adressen din og begynne å kontakte deg på msn og prøve å avtale møter, og du kan dermed havne i mange ubehagelige situasjoner. Bildebruken på nettet har også konsekvenser, både for den som legger ut bilder og de som eventuelt er med på dem. Bildene man legger ut på et nettsted mister man kontrollen over, og hvem som helst kan komme og kopiere bildene for å beholde selv. De kan manipuleres og endres, og dermed bli brukt til helt andre ting uten at eieren er klar over det. Mobbing kan også være et resultat av denne bildebruken, bildene kan bli lagt ut på nytt med en tekst eller lignende og dermed bli gjort om til et mobbeobjekt. Andre konsekvenser av bildebruk på nettet hører sammen med personvernloven. Den sier blant annet at det ikke er lov å legge ut bilder eller lignende av andre uten deres tillatelse, og at man i verste fall kan bli anmeldt for å ha gjort nettopp dette. Nå for tiden er det ikke mange ungdommer som spør andre før de legger ut bilder, men hvis personen på bildet er veldig misfornøyd kan man selvsagt si ifra om det, slik at bildet kan bli fjernet. Kjente kunstverk og malerier er det også lover mot å avbilde, dette pga at man egentlig må ha tillatelse fra den som har laget maleriet eller kunstverket. Loven om opphavsrett kalles dette, og gjelder både for bilde, videoer og musikk.

Noen av de andre reglene ved bruk av internett, tar opp lignende situasjoner der ungdom og voksende kan bli utnyttet og lurt. Den regelen som sier at man ikke skal gi ifra seg kredittkortnummer eller annen informasjon om bank og pass har likhetstrekk med den om at man ikke skal fortelle passord til pc og lignende til andre. Disse lovene tar tak i det at man bare burde stole på seg selv når det kommer til viktige opplysninger som dette. Men ungdommen i dag er nok ikke særlig god til å holde så mye for seg selv, og passord til både pc og nettsteder er det ofte flere enn hovedpersonen selv som vet. Kredittkortnummer og informasjon om bank er mer sånn som du holder til deg selv. Men pga at betaling av regninger og andre tjenester har blitt så digitale i løpet av de siste årene er det ganske lett for flinke hackere å finne den informasjonen de trenger.

Konsekvenser som kan oppstå når brudd på disse retningslinjene finner sted er blant annet endringer av din private informasjon. Andre som kan passordet til pc-en din kan logge inn og forandre på dine personlige opplysninger og passord og kan dermed ta kontroll over pc-en din. I verste fall kan informasjon om kredittkortnummer og bankopplysinger som blir ulovlig hentet føre til identitetstyveri eller andre alvorlige saker. Identitetstyveri vil si at en person kan forandre alt innenfor personopplysninger om deg og dermed ta over ditt liv. Kontoene dine kan bli overført til andre, identifikasjonen kan forandres og lån kan tas opp i ditt navn.

I det nettverket som vi hører til, blir ikke disse etiske retningslinjene tatt så veldig alvorlig. Verken ungdommen eller de litt eldre bryr deg så veldig mye om å holde sine personlige opplysninger for seg selv. Til en viss grad gjør de selvsagt det, men ikke nok ifølge reglene. Konsekvensene av denne typen uforsiktig bruk av internett kan være mange og farlige, så derfor er det lurt å passe bedre på når man befinner seg på nettet. Som det sto i den 12 nettregelen:

Bruker du hodet, så kan Internett være en fantastisk port som åpnes ut mot verden. Vær smart på nett, så får du mange og spennende opplevelser fremover!






KILDER:
- http://www.medienorge.uib.no/?cat=statistikk&medium=it&queryID=266
- http://www.filosofi.no/etikk.html
- http://www2.skolenettet.no/etikk_jus/e52.html
- IT-boka

Sosioøkonomiske forhold for kvinner i forhold til menn

Denne oppgaven går ut på å vise de sosioøkonomiske forholdene for en minoritet i landet i forhold til majoriteten. I akkurat denne teksten skal jeg ta utgangspunkt i likestilling og hvordan den sosioøkonomiske statusen til kvinner er i forhold til menn.

I dagens samfunn er det stor forskjell på kvinner og menn når det kommer til inntekt og jobbtilbud. Menn får ofte lederstillinger og bedre jobbtilbud enn hva kvinnene får. Dette skjer jo selvfølgelig ikke hele tiden, men ofte. Statistikken på statistisk sentralbyrå viser at 7 av 10 ledere er menn og også at bare 19 % av toppledere og 36 % av styrerepresentanter i allmennaksjeselskaper er kvinner, noe som innebærer både styreledere, nestledere og styremedlemmer. I andre viktige yrker, som for eksempel stortingsrepresentanter er 3 av 5 menn. Disse tallene viser da som sagt at kvinner får mindre betydningsfulle stillinger enn hva menn får.

På tross av dette viser statistikken at bare 2 av 5 som studerer ved universiteter og høgskoler er menn, noe som betyr at flere kvinner enn menn tar høyere utdanning. Men likevel så er det mange som velger tradisjonelle utdanninger, kvinner innenfor omsorg og undervisning, mens menn velger innen teknikk og naturvitenskap. Det er også et faktum at kvinner ofte har flere deltidsstillinger enn menn, og statistikken på SSB viser at 2 av 3 kvinner er sysselsatte, mens 2 av 5 av disse kvinnene bare jobber deltid.

Lønnen varierer også en del mellom kjønnene og det er bevist at kvinner tjener ca 84,7 % av hva menn gjør per måned. En tabell over gjennomsnittig månedslønn for menn og kvinner viser at menn i alt tjener ca 32 674 kr per måned, mens kvinner får 27 688 kr. Som vi ser er det en forskjell mellom disse inntektene, og noen grunner til det kan være at menn oftere får bonuser og andre tillegg enn hva kvinner får. Lønnsforskjellene har heller ikke forandret seg mye i løpet av årene, fra 1998 og fram til 2005 har kvinners andel av menns lønn gått fra 83, 6 % til 84, 7 %. Noe som er en temmelig liten vekst.

Som det er bevist i denne teksten er det fortsatt store forskjeller innenfor arbeidsmarkedet for kvinner og menn. I løpet av årene har noen ting, som det at mannen deltar mer i husholdningen og at flere kvinner tar høyere utdanning, forandret seg. Men det er fortsatt mye som forblir det samme. Kvinnene har kanskje kommet seg litt høyere opp på lønnsstigen, men det er enda et stykke igjen før de er på samme nivå som mennene.





Kilder:

http://www.ssb.no/vis/magasinet/analyse/art-2007-01-11-01.html

http://www.ssb.no/emner/06/05/lonnansatt/tab-2007-06-08-01.html

Kommunikasjon og Kultur

Jeg valgte kommunikasjon og kultur faget fordi jeg syntes at det hørtes ut som et spennende fag der vi kunne lære mye nytt om andre kulturer og hvordan man kan kommunisere med forskjellige mennesker.
Dette faget går hovedsakelig ut på å gi kunnskap om andre kulturer og kompetanse i å kommunisere med mennesker med annen kulturbakgrunn. Kommunikasjon er nemlig grunnleggende i all kontakt mellom mennesker, både innenfor kulturelle fellesskap og mellom mennesker med ulik bakgrunn.
Innenfor dette faget har vi lært mye om bildetolkninger, og hvordan man kan finne konnotasjon og denotasjon i et bilde. Vi har lært om fargebruk og også om plasseringen i et bilde, hvordan det som er i midten og det som er på sidene blir tolket. I løpet av året har vi også sett en del filmer som vi har tolket og svart på spørsmål til. Vi har i tillegg hatt noen små prosjekt i løpet av denne tiden. I et av dem skrev vi om et land som vi fikk velge selv, og om kulturen i det landet. Vi skulle kommunisere med mennesker derfra og finne ut litt informasjon gjennom dem, og litt gjennom internett. Dette var da veldig interessant, fordi vi fikk lære mye nytt om mange land som er veldig forskjellige fra vårt. Et annet prosjekt som jeg syntes var veldig morsomt var da vi skulle kle oss annerledes en dag for å se andre sine reaksjoner. Dette var et veldig spennende prosjekt der jeg lærte at utseendet og hva du kler deg i har mye å si for hva andre synes om deg.
Sist men ikke minst har vi laget blogger der vi har lagt ut tekster vi selv har skrevet, og også informasjon om oss selv.
Dette faget er egentlig ganske muntlig, og legger vekt på å kunne diskutere seg frem til logiske svar. Vi har ikke hatt så mange skriftlige innleveringer, men nok til å kunne bli vurdert i våre skriftlige ferdigheter.

Alt i alt synes jeg at dette har vært et interessant og lærerikt fag der jeg har lært mye nytt. Jeg vil anbefale dette faget til alle som er interessert i andre kulturer og som har lyst til å lære mer om dem og deres kommunikasjonsmetoder.