Heldagsprøve i Kommunikasjon og Kultur

Oppgave 1.

Begrepet kommunikasjon kan ha flere betydninger. Det finnes eksempler på både verbal- og nonverbal kommunikasjon, og ved hjelp av dette kan vi si at vi kommuniserer i alt vi gjør. Kommunikasjon er et vidt begrep som kan brukes om mange ulike uttrykksformer, men hvordan kan måten vi kommunisere på påvirke oss kulturelt sett og være med på å gi oss den identiteten vi har?

Kommunikasjon blir på wikipedia betegnet som overføring eller utveksling av informasjon mellom mennesker. Kommunikasjon blir ofte forbundet med det å snakke med menneskene rundt deg og høre på hva de har å si, altså det å føre en samtale. Det samme skjer når man skriver noe ned, og både brev, chat og meldinger hører til verbal kommunikasjon. Når man kommuniserer verbalt går gjerne samtalen gjennom en kommunikasjonsmodell. Det vil si at samtalen begynner hos avsenderen som sender budskapet videre til mottakeren, og deretter andre veien. Begge partene bytter på å være sender og mottaker, og dermed får vi en samtale mellom dem. Hvis partene har ulik kulturell bakgrunn går budskapet gjennom både senderens og mottakerens kulturfilter før den når frem. På denne måten kan det som hadde en mening for senderen få en helt annen betydning for mottakeren.
(wikipedia) (Dahl:2008)

Selv om det er det verbale de fleste forbinder med kommunikasjon, finnes det også en rekke nonverbale uttrykksformer. Kroppsspråk er sannsynligvis en av de viktigste uttrykksformene innenfor kommunikasjon, og ved hjelp av den kan vi uttrykke oss på mange ulike måter. I følge en artikkel på manerer.no har man bare 90 sekunder på å gjøre et godt førsteinntrykk på et annet menneske, og da har kroppsspråket mye å si. En hilsen kan i dette tilfellet være avgjørende for førsteinntrykket og det er viktig å gi et bra håndtrykk og også vise at du er interessert i å snakke med denne personen. Hvis du hilser å et annet menneske med et surt blikk er det sjeldent positivt, og andre kan tolke det som at du ikke liker dem og dermed vil de ta avstand fra deg i fremtiden. Men hvis du derimot hilser et annet menneske med et smil om munnen og viser interesse for å bli kjent kan dette få helt andre følger.
(manerer.no)

Det er veldig vanlig for mennesker å bruke ulike tegn for å formidle et budskap. For nordmenn er det vanlig å riste på hode for nei, nikke for ja og sette tommelen i været hvis noe er ok. Selv om dette er helt vanlig for oss i Norge, kan det bli problematisk når man forlater landet. I andre land i verden kan disse tegnene ha helt forskjellig betydning og dermed kan man risikere å svare noe helt annet enn man hadde tenkt, eller til og med fornærme den man snakker med. Det er veldig lurt å finne ut hvordan skikken er i det landet man reiser til før man drar dit, for selv om kroppsspråk er en viktig del av kommunikasjonen må man bruke den på en måte som ikke fornærmer andre eller lager misforståelser.
(manerer.no)

Smilet, kyssing og avstand mellom mennesker er også sterke kroppssignaler som blir brukt hele tiden. Disse er alle viktige for å gi et godt førsteinntrykk, og klarer man å bruke disse signalene på riktig måte er man nesten sikret et bra førsteinntrykk. Smilet blir sett på som et av de mest universale signalene i verden og kan ikke misforståes. Alle vet hva det vil si hvis noen smiler til dem og dermed er det et av de viktigste tegnene man har på vennlighet og positivitet. Kyssing er en annen hilsningsmåte, og en som ikke er så veldig utbredt i Norge. Reiser man til enkelte deler av verden burde man være forberedt på å bli møtt med kyss fra alle kanter, og dermed må man også kunne vise sine egne tegn på vennlighet med å gi f.eks et smil tilbake. Avstand er også en av de viktigste formene for kroppssignaler, og det er viktig at du gir et annet menneske nok avstand når du står og prater med dem og ikke trosser den andres intimsone. Hvis man gjør dette vil den andre personen føle ubehag og dermed vil førsteinntrykket bli feil.
(manerer.no)

Klær er en annen form for nonverbal kommunikasjon og ut ifra hvordan man kler seg kommuniserer man ulike ting. Hvis man kler seg på en måte som gjør at man skiller seg ut fra majoriteten i samfunnet kan det vise at man ikke er redd for å skille seg ut, og kanskje til og med at man har lyst til å skille seg ut og ikke gå i ett med omverden. Hvis man derimot kler seg på en ”moderne” måte, slik som de fleste andre kler seg, viser det kanskje at du ikke har så lyst til å skille deg ut, og også at du vil være en del av det større fellesskapet. Måten man kler seg på kan altså ha mange betydninger, men man skal huske på at klesstil også formidler et budskap og at det er en viktig del av førsteinntrykket.

Omgivelser har mye å si for kommunikasjonen, og det er stor forskjell på om man sitter i klasserommet eller om man er på fortballkamp. Man både kler seg og oppfører seg annerledes basert på hvor man befinner seg, og dermed har omgivelsene mye å si for kommunikasjonen. Er du på en fotballkamp kler du deg ofte i supporterutstyr og synger og brøler av full hals, mens på skolen kler du deg slik du gjør til vanlig og holder deg roligere når det gjelder alle former for kommunikasjon.

Som det er vist i denne teksten kommuniserer vi via alt vi gjør. Enten det er via hvordan vi prater, kler oss eller hvordan vi bruker kroppsspråket har alt vi gjør mye å si for hvordan andre oppfatter oss. Disse tingene kan påvirke oss på mange måter og er også med på å gi oss den identiteten vi har. Klær viser som sagt en side av deg selv som kan symbolisere om du er utadvent, innesluttet, har lyst til å skille deg ut eller liker deg best som en del av flertallet. Kroppsspråket viser godt om du er åpen for nye ting og nye mennesker eller om du er veldig innesluttet og liker å holde deg mest for deg selv. Men omgivelsene vil som sagt alltid påvirke hvordan vi oppfører oss og dermed kan man oppføre seg på totalt ulike måter om man er sammen med andre ungdommer, som en del av en ungdomskultur, eller om man befinner seg sammen med foreldre og andre voksne, og da er en del av den norske hovedkulturen. Alle disse uttrykksmåtene gjenspeiler den kulturen vi tilhører og er med på å vise menneskene rundt oss hvordan vi er. Alt av kommunikasjon er med på å gi oss den identiteten vi har, og menneskene rundt oss oppfatter oss etter hvordan dette kommer frem.




Oppgave. 2

I forberedelsestiden til tentamen fikk vi i oppgave å samle inn materiale fra en autentisk kommunikasjonssituasjon, og senere analysere og drøfte denne situasjonen ved hjelp av kommunikasjons- og kulturteori. I dette tilfellet har jeg valgt å skrive om en omsorgsdiskusjon mellom to mennesker som jeg observerte på jobb og gå nærmere inn på denne ved hjelp av begreper fra Bourdieu og kommunikasjonsmodeller fra boken ”Møte mellom mennesker” av Øyvind Dahl.

I den valgte situasjonen observert jeg en mannlig gjest på hotellet hvor jeg jobber og problemene han hadde med å få være sammen med datteren sin. For noen år siden pakket barnets mor sammen alt hun hadde, tok med seg datteren og dro, og etter det har han bare møtt datteren sin en gang i året. Disse to hadde ikke et så veldig bra forhold i utgangspunktet, men at det skal ta fra han tid med datteren er veldig trist. Denne helgen var han som sagt gjest på hotellet der jeg jobber og da hadde han med seg datteren sin, siden det var den ene dagen i året han fikk tilbringe tid med henne. De hadde tilbrakt hele dagen sammen og nå ville datteren overnatte på hotellet sammen med faren. Moren var veldig overbeskyttende og ville ikke at datteren skulle tilbringe natten på hotellet, så da hun ankom begynte diskusjonen mellom dem. Han forteller henne at han vil ha datteren sammen med seg et helt døgn slik de hadde avtalt og føler at moren går tilbake på alt hun lover. Hun mener at de har hatt nok tid sammen og at hun vil ha med seg datteren hjem. Etter hvert blir diskusjonen mer intens og han begynner å kjefte på henne for at hun ikke kan unne han et lite døgn sammen med datteren sin. Han prater engelsk slik at datteren ikke skal forstå og etter hvert får han lov til å ha datteren på besøk over natten. De to går til rommet sitt, og det hele ender med at moren spør meg om rommet er rent, om det har to senger og gir meg et nummer jeg kan ringe hvis noe skulle skje.

Hotellgjesten og moren har sine kulturelle ulikheter. Gjesten er en afroamerikansk mann fra Sverige, som nå tilbringer livet sitt i Paris. Han kler seg som om han har normalt høy økonomisk kapital og det virker som han også kan ha temmelig høy kulturell kapital, i den betydning at han er bereist og har kunnskap om både Paris og andre land. Han virker som en veldig omsorgsfull mann og var villig til å hjelpe når det trengtes. Moren derimot er en norsk kvinne fra Bodø, hun virker veldig innesluttet og vil hovedsakelig bare få datteren med seg hjem. Det virker som hun har lav økonomisk kapital, både pga klesstil og fordi hun bruker buss for å komme seg frem, og det virker heller ikke som hun har noe spesielt høy kulturell kapital. Språket varierer litt mellom disse to, og selv om de lett kan forstå hverandre bruker moren hovedsakelig norsk, mens gjesten bruker både svensk og engelsk, noe som igjen kan påvise den kulturelle forskjellen mellom dem.

Det var egentlig ikke så mye verbal kommunikasjon å se mellom disse to, men når det kommer til det nonverbale var det lett å se at begge to hadde et anstrengt forhold ovenfor den andre og at ingen av dem var helt fornøyd med situasjonen. Disse to har hovedsakelig det samme budskapet med denne kommunikasjonen, det at begge vil det beste for datteren, men de vil det på ulike måter. Moren vil helst kunne beskytte datteren sin hele tiden, og dermed vil hun ta henne med seg hjem der hun vet at hun er trygg. Hun virker som en veldig omsorgsfull mor, men også litt overbeskyttende på enkelt områder. Gjesten derimot vil at datteren skal få tilbringe så mye tid med han som mulig, og at hun skal få mulighet til å bli kjent med faren sin. Han vil helst tilbringe mer tid med henne, men hovedsakelig så vil han utnytte den lille tiden de har.

Kultur er et viktig moment i de fleste kommunikasjoner, og det gjelder også for denne. Gjesten har høy kulturell og økonomisk standard og lever med det synet at både mor og far burde få lov til å tilbringe lik tid med datteren sin. Han skjønner ikke hvorfor det er et så stort problem for moren å la han tilbringe litt mer tid sammen med datteren sin når det er han selv som betaler for det og når hun vet at han oppholder seg i samme by som henne. Moren som har lav økonomisk standard og lav kulturell er kanskje vant til å leve slik at man holder det som er viktig tett inntil seg. Hun er ikke så veldig vant med reise og kultur og er mer opptatt av å holde datteren sin til en bestemt timeplan, der spesielle ting skal gjøres hver dag. Hun virker som hun har en typisk gammeldags tenkemåte, der det er viktig å forholde seg til minst mulig og mener dermed at datteren har nok med henne og at hun ikke trenger så mye påvirkning fra faren.

Selv om disse to vil det beste for datteren sin vil det alltid oppstå konflikter i måten å oppnå dette på. Begge vil selvsagt ha mest mulig tid med henne, og når de ikke selv kan komme til enighet blir dette vanskelig. Denne kommunikasjonssituasjonen er spesiell på den måten at den dreier seg om et tema som er viktig for mange i dag, nemlig omsorgssaker der det skal avgjøres hvordan ansvar for barna skal fordeles. Det interessante med situasjonen er at begge vil det beste for datteren, men på grunn av ulikheter basert på både kultur og meninger klarer de ikke å komme til enighet. Det virker som om samtalen mellom dem går gjennom kulturfiltermodellen, der de ulike kulturfiltrene forandrer det sentrale budskapet om hva som er best for datteren om til en sak der begge mener at den andre bare vil ha det på sin måte, noe som er grunnlaget for hele diskusjonen. Alle kan lære noe av denne situasjonen og det er viktig å tenke på at en sak alltid har to sider, og at ting gjerne blir komplisert hvis man ikke vil se ting fra den andre personens synsvinkel.



KILDELISTE:

- http://no.wikipedia.org/wiki/Kommunikasjon Sist besøkt 26.3.2009
Denne kilden ble ikke så mye brukt og besto hovedsakelig bare av forklaringen på begrepet kommunikasjon. Det var viktig å få selve definisjonen på begrepet, og det var grunnen til at jeg brukte denne kilden selv om den kanskje ikke er like sikker som mange av de andre.

- http://manerer.no/kroppsspr%C3%A5ket.htm Sist besøkt 26.4.2009
Denne kilden var veldig nyttig for å få frem ulike eksempler på nonverbal kommunikasjon. Den ble mye brukt og jeg føler at innholdet var veldig interessant.

- Bourdieu Pierre. 1995: Distinksjonen. Pax Forlag A/S, Oslo
Denne kilden ble hovedsakelig brukt for å finne ulike begreper som kunne brukes i teksten. Den var nyttig og bidro til å gjøre teksten mer fagorientert.

- Dahl Øyvind. 2008: Møte mellom mennesker. Gyldendal Norske Forlag A/S
Denne kilden synes jeg var veldig nyttig og det var interessant å lese om. Ut i fra denne kunne jeg forklare kommunikasjonssituasjoner, og dermed ble den brukt en del.

- Egenlaget analyse av Hotell Cæsar.
Denne kilden var veldig nyttig siden den er en lignende oppgave som den i denne besvarelsen. Det var nyttig å kunne se på oppsettet fra sist gang og på denne måten ble teksten enklere å skrive.



Alt i alt synes jeg at alle kildene bidro litt i teksten, men at manerer.no og Hotell Cæsar teksten var de beste. Jeg synes at begrepene var viktig å få med og dermed er også mange av kildene bare brukt ett par ganger.